En stablecoin er en klasse av kryptovalutaer som forsøker å tilby prisstabilitet og er støttet av et reservemiddel. Denne formen for krypto har fått gjennomslag ved at de forsøker å tilby det beste fra begge verdener – umiddelbar behandling og sikkerhet eller personvern for betalinger som for alle kryptovalutaer, samtidig som en nyter av volatilitetsfrie stabile verdivurderinger av fiat-valutaer.
I hovedsak bør en valuta fungere som et medium for pengeveksling og en måte å lagre pengeverdi på, og verdien bør forbli relativt stabil over lengre tidshorisonter. Brukere vil avstå fra å ta i bruk det hvis de ikke er sikre på kjøpekraften i morgen. Når vi ser over ulike kryptovaluta og følger med på Ethereum kurs sin utvikling for eksempel merker vi fort at hovedproblemet for krypto er og blir store variasjoner i kjøpekraft og verdi. Det er med andre ord et visst behov for å skape et gjennomsnittlig prisnivå og verdi for krypto, og som nevnt er det her stablecoin kommer inn. La oss ta en kjapp gjennomgang av de tre hovedutgavene av denne formen for kryptovaluta, merk; det blir en viss blanding av engelske og norske uttrykk da denne siden av internett som oftest benytter engelsk fagterminologi.
Typer Stablecoins
Det er jo en viss appell til fiat-valutaer (f.eks. amerikanske dollar), hvor valutaen støttes av en full tro og kreditt fra regjeringen som utstedte den. For, dette gir oss en viss prisstabilitet for fiat-valutaer. Samtidig, på den negative siden innebærer dette jo og at mange fiater iboende kontrolleres av sentralbankene deres. Som på sin side er en av de store plusspoengene ved krypto. Stablecoins som vi nevnte forsøker å bygge bro over dette gapet mellom fiat-valutaer og kryptovalutaer slik at vi får stabilitet, men fremdeles de fremtredende positive aspektene ved kryptovalutaer.
Det er tre kategorier av stablecoins, som skiller seg ut fra hvordan de fungerer:
Først har vi Fiat-Collateralized coins: Disse opprettholder en fiat-valutareserve, for eksempel nevnte amerikanske dollar, som sikkerhet for å utstede et passende antall kryptomynter. Andre former for sikkerhet kan inkludere former for edelmetaller, tenk gull eller sølv, så vel som råvarer som olje. Men, de fleste av dagens fiat-sikkerhetssikrede stablecoins bruker dollarreserver.
På den andre siden har vi krypto-sikrede stablecoins som støttes av andre kryptovalutaer. Fordi reservekryptovalutaen også kan være utsatt for høy volatilitet, er slike stablecoins over-collateralisert – det vil si at et større antall kryptovaluta-tokens opprettholdes som en reserve for å utstede et lavere antall stablecoins.
Og, sist, finner vi ikke-sikkerhetssikrede stablecoins. Disse benytter ingen reserve, men inkluderer en fungerende mekanisme, som for en sentralbank, for å beholde en stabil pris. For eksempel bruker den dollarfestede «basecoinen» en konsensusmekanisme for å øke eller redusere tilgangen på tokens etter behov. Dette ligner jo faktisk veldig på sentralbanker som på sin side printer sedler for å opprettholde og å justere verdivurderinger. For krypto kan dette oppnås ved å bruke en smartkontrakt på en desentralisert plattform, som da kjøres helt autonomt.
Summert kan vi se på stablecoins som et naturlig tilskudd inn i kryptovalutaen i det denne vokser og blir mer utbredt, og akseptert på nett.