Uno er et spill ganske så likt vri åtter. Begge to handler om å bli kvitt alle kortene man har på hånden. Uno skiller seg ut ved at man også har noen spesialkort, som gjør spillet ennå morsommere. Det er et spill som er morsomt for hele familien og er et av de mest kjente kortspillene i Norge.
Spillets start
Man starter ved at hver spiller trekker sju kort. Man kan være alt fra to spillere til ti spillere. Man legger så et kort med bildet opp på bordet og de resterende kortene plasserer man i en bunke ved siden av. Nå har du en trekke-bunke og en kaste-bunke. Når trekke-bunken er brukt opp blir kaste-bunken stokket om og blir til en ny trekke-bunke, husk fortsatt å la siste kastekort bli på bordet. Det er den til venstre for den som delte ut kortene som begynner. Det går på rundgang hvem som deler ut kortene. Du kan finne andre måter å starte spillet på, på unoregler.no, samt lese mere om Uno generelt.
Spillets gang
Når man så går i gang med å legge ut kort har man flere muligheter. Kortene man nå har på hånda har både et tall på seg og en farge. Det er kortet som ligger på bordet med bilde opp som bestemmer hvilke kort du kan legge. Du kan legge ned et kort med den samme fargen som det som ligger på bordet, eller et kort med samme tall. Hvis man legger et kort med det samme tallet men med en annen farge, så sier man at man “vrir”, dette er noen man også sier i vri-åtter. Etter man vrir er det den fargen på det nye kortet du har lagt ned som bestemmer hvilken farge den neste spilleren skal forholde seg til. Man går på rundgang om å legge ut kort, og det er spilleren til venstre for deg som har den neste turen etter du har lagt ned et kort.
Hva gjør man hvis man ikke kan legge et kort
Hvis man ikke kan (eller vil, f.eks. med spesialkort) legge et kort i kaste-bunken, så er men nødt til å trekke et kort fra trekke bunken (man kan trekke opptil tre kort per tur). Dette setter en i en dårlig posisjon ettersom det handler om å bli kvitt alle kortene man har på hånda, og nå har man nettopp fått flere. Hvis man i de nylig trukket kortene har et kort man kan spille, så gjør man det og spillet går sin vendte gang. Hvis man i de nylig trukket kortene ikke har et kort som kan spilles, så må man melde pass. Dette gjør man ganske så enkelt ved å si pass ut til medspiller/medspilleren.
Spesialkort
Det som skiller Uno fra vri åtter, er spesialkort. La oss se nærmere på dem.
- Snukort: spillets retning blir nå motsatt. Hvis man gikk på rundgang mot venstre går nå spillet mot høyre og det er din sidemann som la før deg som så skal legge på nytt etter deg.
- Hopp over-kort: spilleren hvis egentlige tur det skulle være etter deg, blir hoppet over.
- Trekk to-kort: spilleren hvis egentlige tur det skulle være får ikke lov til å legge ned et kort, men må istedenfor å trekke to kort.
- Vrikort: spillet blir vridd til hvilken som helst farge man ønsker. Spillet må deretter spilles en hel runde før det kan vris igjen. Man kan ikke spille dette kortet som sitt siste kort på hånda.
- Vrikort med trekk fire: spilles som et vrikort, men neste spiller hoppes over og må trekke fire straffekort. Kortet kan ikke brukes til å vinne med.
- Vrikort med hånd-bytte: spilles som vrikort, man kan i tillegg bytte hånd med en annen spiller.
Spillets slutt
Når en spiller ikke lengre har noen kort på hånda har spilleren vunnet. Det er dog viktig at spilleren sier “Uno” når hen har ett kort på hånda, hvis ikke kan noen påpeke det og da skal det trekkes to straffekort. Det siste kortet kan ikke være et vrikort. Nå har en person vundet en runde og man teller opp de andres kortpoeng. Vinneren kan enten få disse poengene, eller så kan de andre spillerene beholde dem og da handler det om å få minst poeng sammenlagt.
Følgende poeng gjelder:
- Normaltkort: kortets verdi 0-9 poeng
- Snukort, Hopp over-kort, Trekk to kort-kort: 20 poeng
- Vrikort, Vrikort med trekk fire og Vrikort med hånd bytte: 50 poeng