Online nyheter

Nordmenn leser mest nyheter på facebook og andre sosiale medier! Blant ungdom er det Snapchat og VG som er mest brukt til å få med seg nyheter. Historisk, har det skjedd en stor forandring på kort tid. På 1990-tallet da internett eskalerte, ble også online nyheter relevante. Nå kunne nyheter nå flere brukere raskere med langt hyppigere oppdateringer. Tidligere har avis og TV vært de viktigste plattformene for nyheter. Dette har forandret seg i et forrykende tempo siden 1990-tallet.

Nøkkelord er interaktivitet, tilpasset brukeren, app, tilgjengelighet, brukeropplevelse og først ute. Tekst, bilde, video og lyd kombineres på utallige måter for å treffe ulike brukere.

En av de store fordelene med online nyheter er at nyhetssaker trenger ikke være ferdige når de publiseres. Nå er det vanlig at saker publiseres så tidlig som mulig, men at de oppdateres utover med jevnlige drypp og ny informasjon. På den måten kommer nyheter mye fortere ut. Nyhetsaktøren får også flere klikk, fordi leseren kommer igjen og igjen for å se om det er kommet ny informasjon. Ved store ulykker, valg, men også på Deadline Day for Premier League opplever nettsteder stort trykk fra mange, men også det samme brukerne om igjen og om igjen.

I dag har vi uendelig mange måter å informeres på. På mange måter kan vi si at online nyheter deles inn i tre ulike kategorier. For det første har vi tradisjonelle nyhetsaktører som har blitt digitalisert. For det andre har vi nyoppståtte online nyhetsaktører, og for det tredje har vi sosiale medier.

Tradisjonell online nyheter

NRK, TV2, VG, Aftenposten er alle tradisjonelle nyhetsaktører som har frivillig eller ufrivillig måtte blir digitale. Tilgjengelighet er et nøkkelord, og nettopp derfor er det mobiltelefonen som nå er vårt viktigste redskap til å lese nyheter. I denne sammenhengen er til og med laptopen blitt avleggs. Derfor har også NRK, VG med flere laget egne apper eller tilpasset nettsidene sine til nettopp mobiltelefoner. En av VGs fem ambisjoner er nettopp å være en god mobil brukeropplevelse. Selv konservative NRK er blitt et digitalt mediehus hvor online nyheter er mer aktuelt enn noensinne.

For å finansiere denne modellen hvor man har beholdt en papiravis eller en TV-kanal, gis ofte brukere valg mellom å abonnere eller bli utsatt for varierende mengder reklame. Det er også blitt mer og mer vanlig at nettstedene bruker variasjoner av tekst, lyd og video.

Digitale online nyhetsaktører

Som en konkurrent til datidens papiraviser, ble Nettavisen lansert 1.november 1996. Det som slo både lesere og konkurrenter var oppdateringsfrekvensen. Hovedoppslag kunne endres på sekundet, og saker kunne både produseres og oppdateres løpende.

I 2006 ble E24 lansert som «Norges nettsted for økonomi». Børser, valuta og annet økonomirelatert blir oppdatert øyeblikkelig. Alt annet virker nå uvirkelig. Leseren er ikke lenger interessert i å vite hvordan ulike aksjer, valuta eller kryptovaluta har utviklet seg forrige dag. Vi må vite det nå!

En rekke andre typer nyheter har også blitt mer fremtredende i digitaliseringen. Online nyheter dekker ikke bare økonomi, verdensnyheter og Dagsrevyen. Livsstil, reise, tips & triks, bil, sport, interiør, med mer, har alle utallige nettsider dedikert for interesserte lesere. Artiklene oppdateres fortløpende. Nyhetene er fengende. Podcast brukes til å informere og forklare vanskelige og tekniske saker. Du venter ikke lenger månedlig med å lese biltest på den siste modellen fra BMW eller Audi. Du leser den før den lenge før den når butikkhyllene på Narvesen.

Sosiale medier

Sosiale medier er blitt en svært viktig plattform for nyheter. Fra å være en tjeneste for å få kontakt med venner, har Facebook blitt en sentral aktør i å formidle nyheter. Fra å være medier hvor sosiale nettverk stod i fokus, har sosiale medier blitt viktige aktører i å formidle nyheter fra tradisjonelle aktører som VG, Dagbladet, men også organisasjoner som Politiet, Redningsselskapet og lignende bruker sosiale medier aktivt for å nå ut med sine budskap og nyheter. Sosiale medier er en mer uformell måte å nå ut til et stort publikum.

Facebook

Facebook er den mest bruke plattformen for å få med seg nyheter i Norge. I feeden får brukere tilpassede nyheter ut fra hva de tidligere har vært interessert i. Dersom du for eksempel har tidligere besøkt nettsteder som omhandler nyhetsrelaterte saker til USA, vil du oppleve å få gjentatte feeds med relaterte nyheter. Det kan være veldig positivt både for bruker og for aktørene. Brukeren får en mer personlig designet flate og kan i mange tilfeller oppdage ny informasjon hun ellers ikke ville funnet frem til.

Twitter

Twitter ble lansert i 2006 og har siden vært en viktig aktør for å informere brukerne på en raskest mulig måte. Informasjon og nyheter deles gjennom brukere. På den måten oppnår organisasjoner at personer som følger organisasjonen får informasjonen direkte, mens disse personene deler videre til venner utenfor nettverket. Politiet bruker Twitter til å informere publikum. De fleste store merkevarer har aktive Twitterkontoer for å informere sine brukere. Informasjonen blir delt av brukerne, og på denne måten spres informasjonen som ild i tørt gress, fra den ene til den andre. Det er billig, og det er effektivt. Korte beskjeder gjør at det også er raskt for leseren å få en oversikt, og ofte er det lenker til andre nettsteder som har mer utfyllende informasjon.

En studie fra MiT fra 2018 oppdaget at «Fake News» spres fortere enn faktasjekket og korrekte nyheter. Det kan være et tankekors når vi blir overlesset med ny og mye informasjon.

Snapchat

Snapchat kan være en gunstig plattform å nå ut til et yngre publikum. På mange måter kommer også nyhetene rett fra organisasjonen. For eksempel bruker politiet Snapchat til å informere ungdom om uvettig kjøring. UP Trøndelag rapportere at de mottok rundt 200.000 views på en enkelt snap, så her er det tydelig store muligheter til å nå mange personer på kort tid.

VG og Dagbladet bruker også Snapchat til å publisere nyheter til et bredere publikum. Tanken er å treffe publikum der de er, og de unge leser ikke nyhetene, de vil ha korte snutter, og da passer Snapchat godt til det formålet.

Faremomenter

Et faremoment med online nyheter er at brukeren kan oppleve å bli overlesset med reklame, som forstyrrer opplevelsen. Samtidig er det flere som reagerer på såkalte clickbaites hvor tittelen på artikkelen har faktisk lite til felles med det som egentlig står i artikkelen. Til dels kan man si at dette er for å generere flere klikk, men man må passe seg for å skape irriterte brukere. Da er veien kort til neste tilbyder av online nyheter.